Brød bidrar til diabetes

Problemet med karbohydrater er at det blir for mye av dem, særlig de raske karbohydratene, det vi si sukker, fruktose, brød, poteter, ris, juice, brus og godteri. De fører til rask stigning av blodsukkeret, høy produksjon av insulin, lagring av fett og kan etter hvert lede til mer alvorlige problemer, som diabetes.

Så og si all ferdigmat inneholder mye karbohydrater. Hyllemeter etter hyllemeter på supermarkedet er fylt med supper, pulverposer, ferdigpizza, kaker, kjeks, boller, brød, mel, sukker, sjokolade osv. Også fruktdisken bugner av fristende søtsaker.

Tenk nytt

Alle som har prøvd seg på en lavkarbo-diett har vært nødt til å tenke nytt. Men det er ikke umulig, ferskvarene i fiske- og kjøttdisken har lavt innhold av karbohydrater, og i grønnsakdisken er det mest av de langsomme karbohydratene, som man trygt kan spise hvis man kutter ned på de raske. Smør og fløte er også greit.

For høyt inntak av karbohydrater fører også til at kroppens gener «jobber overtid», slik forskerne ved NTNU har vist. Det fører til betennelsesreaksjoner og immunreaksjoner, som er involvert i sykdommer som for eksempel leddgikt, cøliaki, allergi og visse stoffskiftelidelser.

Brød som sukker

Kroppen oppfatter faktisk de raske karbohydratene (de med høy glykemisk indeks - GI) på samme måte som sukker. Fordøyelsen av disse starter straks de kommer inn i munnen, og nedbrytingen går raskt, slik at kroppen får tilført energi i form av glukose i løpet av minutter.

Blodsukkeret stiger, og bukspyttkjertelen setter igang å produsere insulin for å stabilisere dette. Dermed blir glukosen ført inn i cellene i leveren, musklene og fettvevet. Vi får energi, noen blir hyperaktive, og de fleste er klar for aktivitet.

Lagres som fett

Den glukosen som ikke blir forbrukt til muskelarbeid, hjerneaktivitet og stoffskiftet, blir imidlertid sendt tilbake til leveren, hvor det dannes en viss mengde glykogen som lagres i lever og muskler som energireserve, men hvor glukosen også omdannes til triglyserider og sendes til blodet eller lagres i fettvevet.

Hvis blodsukkeret stiger for mye, så går dette ut over den kognitive ytelsen, det vil si tenkningen. I tillegg reduserer glukosen opptaket av C-vitamin og magnesium, og tapper kroppen for andre vitaminer. Samtidig hemmes immunforsvarets aktivitet, og adrenalinproduksjonen økes, i tillegg til andre uheldige virkninger.

Insulinresistens

Et par timer etter et karbomåltid synker blodsukkeret, og vi blir sultne igjen. Ved nytt inntak av (raske) karbohydrater starter prosessen på nytt. Når kroppen utsettes for stadige økninger i blodsukkeret må den produsere insulin for å kompensere. Dette kan føre til at cellene blir mindre følsomme for insulin, slik at bukspyttkjertelen må produsere enda mer insulin for å kontrollere blodsukkeret.

Også overvekt fører til at insulinproduksjonen øker ved hvert måltid, noe som igjen resulterer i lavere følsomhet for insulin. Til slutt kan cellenes følsomhet for insulin bli så lav at man utvikler insulinresistens, og det er den underliggende årsaken til metabolsk syndrom, som altså kan lede til diabetes, fedme og økt fare for hjerte- og karsykdom.

Fin balanse

Insulinet har en lang rekke virkninger på kroppen. Det setter altså kroppen i «fett-lagrings-modus», men påvirker også metthetssenteret i hjernen, slik at sultfølelsen forsvinner. Likevel er det en fin balanse mellom insulinnivået og blodsukkernivået i forhold til når sultfølelsen setter inn. Dette spørsmålet har forskerne så langt ikke løst.

Endokrinolog Michael Scwartz ved universitetet i Washington mener insulinets hemmende effekt på sultfølelsen på den ene side, og dets funksjon med å lagre fett normalt skulle være i balanse. Men han mener denne mekanismen kan komme ut av balanse hvis hjernecellene mister følsomheten for insulin på samme måte som muskel- og fettceller gjør hvis de får for mye.

Glukosenivået i blodet må uansett ned på et visst nivå, og hvis det kommer så lavt at du blir sulten før insulinet synker til nivået hvor kroppen begynner å brenne sitt eget fett, kan man være inne i en ond sirkel.

Kilder:

NTNU, «Genenes favorittmat» www.forskning.no, 2011

Jacobsen m.fl. Sykdomslære 2009

Forfatter og skribent Gary Taube, New York Times, 2002

Professor (Ph.D) Mary Enig og Sally Fallon «The truth about Saturated fat».